 |
|
|
 |
|
|
Stjerne i himmelvandring
|
 |
|
|
 |
Det kommer nye dager der solen vil skinne igjen,
der livet på ny vil vokse og spire som våren.
Det er med tristhet å høre de nyheter,
men det er enkelt for meg å si at nye veier skal gåes,
og at kanskje blir det bedre på en annen måte.
Men inne i hjertet ligger sorgen over det tapte.
En seier som ble sorg og tristhet.
En delt glede som vil blir tapt sorg.
Det er så vanskelig når en er syk,
greie å forholde seg til alt dette vonde.
Men en dag vil solen skinne igjen,
og solsikkene vil strekke seg etter lyset.
Du vil igjen drømme gode drømmer,
og nyte våren, den som gir tilbake liv.
Liv som har vært borte,
men som igjen hjelper deg med styrke og ro.
Stor 
|
|
Det er storm ute,
også i hjertet.
Eller kanskje det kroppen
som er i storm.
Den slites mot det hodet
tenker
og det kroppen
greier å motta med signaler,
smerter og utmattelse.
Når ordene stokker seg,
tankene går seg vill.
Og drømmene stopper opp.
Når søvnen tar meg,
drømmene gir meg
ro.
Da er det godt.
Men så kommer smertene
de river i meg.
Sliter meg ut.
Hvorfor?
Det blir som jeg skulle
ha løpt maraton.
Eller ha gått opp trappa
for meg.
Men jeg går den om og om igjen....
Og stivheten forsvinner og smerten blir mindre.
Melkesyren den siver hen i intet til slutt!!
Men det kommer igjen og igjen.
som i en kopi maskin som aldri stopper
å kjøre på det samme arket.
Det er meg....
jeg sitter vist fast i et smertespor........
|
Jeg er både naiv og dum.
Jeg tror det beste,
og bak ryggen min skjer det verste.
Jeg gleder meg over livet,
og bak meg blir livet mitt knust.
Jeg prøver bare å være snill,
men ser ikke de dårlige skyene.
Jeg trodde ikke vi mennesker var så slemme,
men jeg tok feil.
Jeg hadde fortrolige samtaler,
som ble brukt i mot meg.
Jeg hadde gode vibrasjoner,
men de var vist ikke ekte.
Jeg sitter inne i gjørma,
orker ikke å gå ut.
Jeg sitter å gruer meg,
og tenker hvem kan jeg stole på.
Jeg trodde jeg var ærlig,
men hadde vist ikke vært det.
Jeg trodde jeg var snill og grei,
men de gikk lei.
Jeg har vært så dårlig,
jeg har ikke sett hva som skjedde.
Jeg har vært så naiv,
at jeg ikke greide helt å forstå.
Nå er jeg igjen alene,
og mitt hjerte er bristet.
Nå er livet så trist,
det er så vanskelig å fatte hva som skjedde.
Jeg vet ikke om ærlighet,
nær vennskap er noe for meg.
Jeg vet ikke om jeg orker å leve slik,
jeg blir forvirret og liten.
Jeg ønsker ro og fred,
og gi meg tid.
Jeg ønsker å bare være alene,
og finne igjen den posetive følelsen over å leve igjen.
_________________
jeg må gå mine trinn alene- og jeg skal klare det:-)
|
Det er blitt kaldere nå.
Vinden er sur,
og sniker seg i rundt alle hjørner.
Den finner frem i de underligste plasser,
og gjør meg iskald.
Det er vel det jeg må være,
tung, trist og kald.
Uventet kaldt.
Jeg må sove med ullsokker på,
enda det er sommer.
Nordavinden tar hardt,
brekker greiner og rosene blir ødelagte.
Urtene blir små og bitre.
Tankene blir tunge
og jeg blir liten, redd og sårbar...
|
Hva er lykken i en trusepose! En tur en gave en varme og av kjærlighet! En fantasi, en ro drømmer og et glass vin! Skål damer!!
|
Tungt regn
drypper inne i sjela mi.
Det mørskt sym det dypeste hav,
og så grumsete som grisen i sølevann.
Der står jeg å tar imot og sølet.
Blikket mitt blir uklart og usikkert,
jeg undres over hva skjedde?
Det drypper snørr fra nesen,
jeg hadde grått.
Grått over all dritten og sølevannet,
grått fordi jeg trokket meg fast.
Jeg står og rikker med den ene foten.
Skoen sitter igjen, den vil ikke opp.
Og drar opp foten i sokklesten og i ubalanse
faller hele meg i søla.
Ligger her og gråter,
prøver å finne ut hvoran jeg skal
komme meg opp for å se sola igjen.
Men det er ikke så greit,
jeg må finne lyset slik at mørke kommer,
kommer hit og sluker meg ned i dypet.
Draget er lyset, men sølepytten
og skitneklær, snørr og tårer.
Jeg er litt snublete og usikker nå,
jeg er ikke glad, men lei av mekling.
og dårlig ordvalg,
de som jeg drar meg selv ned i grusen med.
Fordi jeg er sliten.
Veldig sliten og prøver å vaske meg,
dusje, tørke tårer og snørr.
Og kan ikke jeg som er bare meg,
gjøre litt feil, eller ta feil,
eller bare være et menneske....
_________________
jeg må gå mine trinn alene- og jeg skal klare det:-)
www.lykkefuria.com
|
Ser det spirer ute i varme vår sola.
Bladknoppene på buskene viser seg frem
og snøklokkene.
Løkene er på vei opp.
Våren er helt spesiell
den gir liv på ny,
og igjen på ny.
Den er beviset på at alt er mulig.
Og det en trodde var dødt og umulig,
er blitt levede og gir.
Det gir deg og meg en ny mulighet til å huske på
hvorfor vi lever?
hvorfor vi ikke skal gi opp?
gi opp våre drømmer om varmen som gir energi.
Som gir liv.
Nå skal jeg igjen sitte ute i stolen min
med pledd, bok, solbriller.
Og kjenne at jeg lever,
at jeg blir varm og flott igjen.
Jeg er likbleik og tander nå,
og etter noen dager lysner livet igjen.
Det er magisk dette med våren, liv og gode tanker.
Solen kan også ligge i hjerte ellers i året.
Men for meg blir dette ekte og varmt..
_________________
|
Da tar jeg den siste supen,
den siste dråpe av vin.
Den fyller en sødme av drømmer
og varme.
En ro er kommet,
litt pirrende og deilig.
Som å ligge på bomulls seng,
og flyte i himmelen.
Der godhet og drømmer
spirer, slik som solen
gjør vårens grøde vakker.
En varme og godhet.
Den som gir liv og lyst
|
Noen ganger må en leve,
bare for å leve.
Uten å tenke på seg selv,
og om en liker dette livet.
Noen ganger må en ta farvell,
og miste en del av sitt liv.
Med til tider både anger
og sorg.
Noen ganger må en lære å
tilgi på ny igjen.
I ens egen tankeverden
kan alt bli bedre i morgen.
Men morgendagen blir ikke bedre
hvis en ikke gjør noe i dag.
Det er ditt liv det handler om!!
|
I denne førjuls tid,
er det hunden som vil luftes,
ungenen sitter med sine tentamner,
og mor lager julegaver.
Alle jages mot noe posetivt,
noe som gir glede i fremtid.
Julen bringer håp og glede.
Og vi gir av oss selv.
Det spilles julemusikk,
og synges i huset.
Vi drømmer om god helse,
fine dager nå i førjuls strida.
|
Fordi om jeg er syk,
så har jeg jeg mye posetivt,
jeg klarer mye og jeg har viljen.
Viljeg til å overleve og drømme.
Og mens jeg sitter her og drømmer
meg bort i allverdens
farger og fantasier.
Kan jeg sitte å se på katten når den
stekker på halsen og høre musene i veggen.
Den klorer litt på veggen,
jeg smiler og etter en stund kommer den ned
og legger seg i stolen.
Nesten samme tid hver da,
og jeg koser meg med guttene som ler,
de sitter på nettet og synger julesanger.
Og diskuterer allverdens ting og
men undring og nyskjerrighet.
Jeg ser på tv og hekler lapper til et teppe.
Som jeg håper skal bli stort.
Jeg lever mitt liv,
kan sove når jeg ønsker det.
Og er så heldi at jeg kan ta
noe for smertene mine.
Føler at jeg begynner å leve litt normalt.
Mitt normale liv.
Andre hadde sikkert stusset over dette.
Men jeg lever og har ro i hjertet mitt,
og det handler mye om selvtilitt.
Men som alle andre kan jeg falle litt sammen,
men kommer meg mye raskere,
og fallhøyden er mye mindre.
Lista ligger lavt, og da finner jeg heller gleder
i små ting.
Slik som da jeg kom inn en dag,
jeg var dødsliten. Så sitter minstemann
og hører på glade jul med sissel....
Jeg ble rørt og fikk en lykkefølese
og kunne nynne med. Og han satte inn matvarer og hentet de i bilen.
Jeg er så fornøyd med det,
og masse andre ting som betyr noe.
Jeg er så takknemmenlig for mine sjelvenner
og at de er der. Jeg er også glad for at jeg får hjelp.
Jeg har også fortått at det er bare en mulighet for å bli
mye bedre. Ro, harmoni, trygghet og kunnskap.
Og det fungerer, humor er også viktig.
Har masse glede og latteren sitter lett.
Og kan løftes til store høyser og jeg kan være utmattet i flere
dager etterpå. Men for en følelse.
Jeg lar meg ikke stoppe av gode følelser.
De samler jeg på. Det er viktigste jeg har,
å mestre nye ting er så godt.
Nå holder jeg med jul, og er ikke så stressa.
Men koser meg med å leke med saks og papir.
Garn og heklekrok.
Stoff og symaskin. Og stua ser ut som en lekestue....
Som et stort hobbyrom.
Men jeg har så mye å glede meg til.
Unger som snart skal ut i værden og ta egne valg.
Og hva skal jeg gjøre når de forsvinner.
Det er nå det gjelder å se seg omkring og tenke:
Hva skal jeg gjøre når jeg blir stor......?
Eller hva skal jeg gjøre når livet er et godt,
og jeg ønsker enda mere.
Kanskje nyte det jeg har,
Og så ta trinnene når de kommer naturlig.
Ikke pæse etter alt og alle metoder for å bli enda bedre.
Når kan det komme en mann inn i bildet,
jeg har flere goinger....og de skal få være det.
Jeg er nok ikke helt klar for mere en vennskap.
Venner er viktig,
men man kan være ensom innimellom uansett.
Fordi det er jeg som sliter med min sykdom.
Og det jeg som må hvile og være rolig slik at jeg kan
gi av meg selv, når jeg føler det.
Nå skal jeg ut i lag med guttene, vi skal høre litt julemusikk.
Synge og le i lag med mange andre.
Så får jeg bare være syk i morgen. Det gjør ingen ting!!!
|
En gammel stubbe
leser sine ringer,
alle dens erindringer.
Nå sitter en liten pike
på stubben,
sparker i barken.
uviten om dens
liv og visdom.
Et liv som skal
en ikke vet
hvor lenge en har.
Men den lille pikens barnlige
annsikt drømmer bare
om dagens livlige
og uskyldige tanker.
Litt godt at noen sitter
igjen på meg,
tenker den gamle.
Og drømmer om
svunnen tid.
Piker piler plutselig
av gårde,
uten å ta farvell.
Men ut i nuet
og ler høyt av gårde.
|
Feen min.
En liten fe
drømte seg bort der
den fløy i høstmørket.
Det var tumlet og vanskelig
i finne frem til målet.
Så stoppet den
og så på en liten pike
som gråt over et gjerde.
Hun higstet og snufset
så høyt at hun vekket hele skogen.
Den lille skjønne feen,
traff et tre og slo lykkestaven sin.
Au....shitt. Det var ikke bra.
Lykkestøvet virvlet ned fra
treet og på jenta.
Alt ble skinnende
lyst og vakkert.
Jenta så ut som en stjerne
og så opp.
Lille feen satt fast i treet
og prøvde å gjemme seg.
Hun strakte armen
og tok etter feen.
Hun grep sjangsen
og strakte seg etter livet i treet.
Feen var skadet etter krasjet.
Jenta glemte egen sorg
og smerte.
Og lettet i lykkestøvet
mot himmelens nye drømmer.
En liten fe og som er forslått
og er usikker.
Men den varmen og omsorg,
jenta ga,
fikk lykkestøvfeen liv.
Liv til å gi igjen av deg selv
i drømmeverden.
Og den søte jenta fikk
ro, og nye drømmer.
Og sov som et barn
om natta igjen.
Jeg sender i fra meg
min lykke fe.
Og håper hun kommer til deg,
med vakre minner.
Og deilige drømmer....
med stjerne fest 
---------------------------------------------
Jeg er lykke,
lykken er min vei.
Jeg er på vei ut av tunellen.
Der lyset er.
Jeg kan så mye,
i mitt tempo.
Jeg begynner å drømme,
ekte drømmer.
Jeg varierer dagen,
med godhet og kreativitet.
Med lykkefølese
og mestring.
Jeg driter i negativt
tankemønster.
og andre negeative
toner som flyr forbi.
Jeg kan ikke leve
i lag med dem.
Da er det ingen vits
i glede og lykke.
Jeg har kontroll
på mitt liv
og mine smerter.
Jeg kan utvikle meg igjen.
Jeg er fremdeles syk
og har ME
jeg har smerter og utmattelse.
Men jeg kjenner meg selv
mye bedre 
|
Det er stille i stua nå.
og lysene er slokket.
Stjernene på himmelen
skal lyse denne natta for oss.
Og fortelle til englene hvordan vi har det.
Alle sorger og fortvilelse,
blir hørt.
Alle gleder om fremgang
og mot til å leve.
Slappe av og ro ned i natten.
Nå er det stjerne og engletid.
Og skal lette oss for vonde drømmer
og tunge tanker.
Når dagen kommer synger fuglene
om nytt liv og spire til jorden.
God natt fra Lykkefund
|
Engel.
I natt kom en engel
inn i til mitt rom.
Han visket i øret mitt.
Stå opp i morgen
seint og uthvilt.
Gjør alt du ikke har gjort,
og har tenkt på.
Så visket han
dette klarer du.
Og jeg gråt,
lenge.
Jeg lå lengre enn vanlig
undret litt på,
noen som våket over meg.
I natt.
Var det du Gud,
som løftet meg opp.
Og tok meg,
sang for meg.
En nydelig sang.
For jeg har klart
alt i dag som
jeg har utsatt
eller vært for syk
og tåkete til å gjennomføre.
Takk min engel,
for at du var meg nær.
Strøk meg over kinnet
da jeg gråt.
Og støttet meg igjennom
denne vakre dagen.
_________________
Ord
et ord for dagen
et ord for natten
et ord for håpet
og drømmene
en tone i himmelen
skal lyde så vakkert
at jeg skal riste av fryd
og tåren skal komme av glede
der motet finnes
der gleden aldri slutter
der øynene skinner
og ordene kommer av seg selv
når en glede er så herlig
og tankene om smerte forsvinner
da engang kan en tenke
det kjennes bra ut
når livet er slitsomt
når tonene er falske
når gresset ikke vil gro
da kommer tanker om dypt vann
det er sorg i huset i dag
ingen glede
ingen mat og omsorg
bare tårer og maktesløshet
man kan ikke gi opp
man må finne trøst for sorgen
man må finne ord og håp
og tid til å tenke
jeg kan ikke handle i det blinde
i anger og sorg
men finn den lille
brikken som gir meg mot til å leve
og stå på igjen og igjen.
_________________
jeg må gå mine trinn alene- og jeg skal klare det:-)
|
den lille fugle ungen
lå på bakken
med brukken vinge.
Den latet som den var død.
redselen var volsom
hjertet hoppet
men lå helt stille.
Den måtte greie
å ha mot til å holde ut.
Lidelsen og smerten,
var helt uutholdelig.
Ikke vakker, ikke herlig......
Men stille og svak
og alene.
|
 En vandring jeg hadde på min vei i dag. Et lite blad lå på bakken. Det hadde fått sår av vinden, som hadde dratt og mast slitt i det helt til det ga seg og ikke orket mere. Greinene er knekt etter vindens byks og brautende ferd igjennom hagen. Rosene ligger på bakken, full i knopp. Uten mulighet til å komme til å komme i blomst. Det stilnet her i ro, i min hage. Danser med ulende vind, og tripper forbi sølepyttene. Regnet siler inntill huden, gråter på meg, men jeg danser av gleden. Jeg kan kjenne med hele meg, dette er vær og uvær. Så kommer det små vakre plask i en bolle og danner ringer som i vatn. Kjærlighets ringer... Ringer til vannet og vinden som får meg til å våkne, og se etter små spor. Spor som gjør meg vakker og drømmer om kun få være. Den som ser, en lykke der ute i stormen der hjertet banker, blodet renner igjennom årene. Slik som sevja i treet om våren, og når den går til ro om høsten. rosene får en ny sjanse inne, og trærne får nye bla til våren. Ringene i vannet stilner og går til ro. Å se på gir en indre ro og tanken blir stille. Alt er blankt å mørkt for å så bli grått og tørt. I stilleheten som kommer er synger fuglene og gleder seg over alle markene, de svømmer på overflaten og har panikk. Tenk den sterkest greier å grave seg ned i tide. Litt komisk å se på, og lytte til fuglene. De maser og megler og snakker sitt språk. Om å reise til varmen og danse i sydhavs luft. Mens her kommer en ny storm og en vakler igjen. Men erindrer og erfarer alt på ny. Om og om igjen. Den første dråpe, knekte greiner og knopper som dør.
|
Gode toner
Når den gode tonen i himmelen synger,
ser en opp og synger med.
Lener seg tilbake og sier rolig
er dette til meg
Nå danser himmelen i grønne farger,
visualiserer en bevegelse
som gjør godt.
Kan det være deg.
Tonen og fargene
gjør deg fager og rik,
i tanker og ord.
Nettopp deg!!
Freden i hjertet
gjør denne harmonien
til fagert minne
om livet.
Høst.
Jeg drømte om blad som faller ned,
det dusk regner og bladene dupper.
Drypper og forbereder seg mot vinteren.
Så kommer vinden og river alt i stykker.
Brutalt og vondt.
Men den renser opp og rører noe i oss.
Høststormene kommer nå
og drar i hus og hytte.
Det suser og regner
og det sølete og vått.
Blarne rives av og drives av gårde.
Frø blir spredt av gårde.
Så kommer solen tilbake
og gir oss ly og håp.
Kuldens krystaller skinner på bakken
og sølepyttene blir til is.
De vakreste farger på bakke og i trærne.
Det er høst og herlige verden det er skjønt.
Nå skal jeg ut og kjenne den
klare luften og den naturen vi har.
Kjenne dråpene falle,
suge inn luft,
og de vakreste høst krystaller
-lykke-
_________________
Jeg leser dine ord,
dine sår og ditt hjerte.
Jeg ser hva som står,
en sorg og fortvilelse.
Jeg vet i min sjel,
dette gjør vondt.
En angst i mot,
imot hva skjer nå!!
Er det noe der
som kan se min
fortvilelse og smerte.
En lengsel mot
å bli hørt og trodd.
Jeg ser du sliter
alene og ensom.
Og en lengsel etter
viten og visdom.
Jeg ser du spør
og leter.
Kjære deg,
jeg håper noen ser
deg og hjelper deg.
Jeg håper du finner
forståelse og som kan
gi deg svar.
Jeg tenner et lys
for deg,
og håper av mitt
lykke hjerte at du
får hjelp nå.
Det hadde vært en lettelse
å få noen svar på alle
spørsmål.
|
|
Jeg sitter i godstolen
og krøller mine tær
smiler og koser meg.
Erindrer over dagen i går,
og dagen i dag er like bra.
Uten smerte, og utmattelse,
men med håp og glede.
Ser ut i min hage
og fargene begynner å bli gule
og noen er falt av.
Men jeg smiler og gleder
meg til mørke dager.
Der jeg kan tenne lys
og lage noe.
|
Hurra jeg har hatt min første dag som frisk,
med lette bein og stålende humør.
Jeg stod opp og kjente meg så god.
I hele kroppen, enda jeg har ikke sovet så godt.
Jeg drømte om kort lapper og masse farger.
Katta mjauet og jeg åpnet døra ute
og lot den stå oppe i natt.
Det var så varmt.
Vaske klær ble så enkelt,
og henge opp,
alt gikk så lett.
Jeg har dusjet også,
helt ufattelig.
Hvilken pille har jeg tatt nå!
Solen strålte med hele seg,
og jeg var midt i solen.
Jeg heiv matta ut på trappa,
og rydda i veska mi.
Så pakket jeg sammen det lille
jeg har kortlagings utstyr,
noe ark og blomster.
Jeg levde slik at jeg greide
å slappe av i lag med 45 damer
i full vigør, lyder og latter.
Dette skulle ha vært heltumulig.
Tenk så mye jeg greide.
Språket var det enste som
minnet på min sykdom.
Tenk at jeg fikk en slik dag i gave!!
Om jeg så faller sammen
i morgen, så har jeg levd i dag.
Denne dagen skal jeg ta vare på.
Og minnes om de dårlige dagene
som kommer igjen.
Nå skal jeg slappe av
enda jeg ikke er trett eller utmattet.
Jeg som ikke klarte å skrive for jeg var sliten her om dagen.
Har ikke hatt hodepine himmelsk!!!!
|
Noen ord om smerte som forsvant.
Om ikke annet bare for en dag.
Hodet var som i en boble og jeg hadde tatt mine 
Trykket var veldig stort uten smerte.
Nesten slik som jeg er uten og flyr.
Det var temmelig eksplosjons farlig,
trodde jeg, og engstet meg litt for min smerte.
Men den kom ikke, og heller ikke noen ord.
Under dagen i går slet jeg slik med ordene
at jeg ble bade underlig og rar.
Og kanskje virket jeg på de andre en smule forvirret.
Jeg er så glad jeg i allefall ikke har mistet
evnen til å tenke, og nå må jeg finne en ny måte å finne igjen
mine ord på.
Jeg sliter med å skrive riktig,
og ser ikke egne feil lengre.
Det er for meg skjørt og tungt.
Men jeg skal finn igjen mitt papir
og en penn fylt med blekk.
Så skal ordene igjen komme
og få hvile på min blokk.
Jeg kan ikke gjøre ting jeg elsker,
men må finne nye ting jeg kan kose meg med.
Nå er det bare opp til meg selv,
det faktisk bare meg som bestemmer.
Men det gjør meg til et sårbart
og underfundig menneske.
Alene men ikke fortapt,
i allefall ikke min egen verden.
Men er så heldig og jeg har funnet nye veier
som går til Rom.
Der er det hemmelige stier og magiske knuter
som skal løses og drives fram
med roser, busker og trær.
Kjærlighet til fjern og nær-
Men så er det engang slik at litt menneskelig føde
trenger jeg også.
Og det blir den vanskeligste knuten å få opp.
Men aktsomhet og smidighet
og ro til hodet slik at det kan brukes igjen.
Kankje da er det på tide å finne fram
fremtidens ord og kløkt.
Der jeg kan leve i lyst og latter
og være med på spøkens vise sider
og ikke bare le fordi det er gøy.
Da sitter en der som en narr uten visdom.
I min livs utfoldelser
bor det veldig mye rart.
Og dagens ord blir til livsmot
der jeg er livet.
Det er jeg som har sådd,
gitt det liv,
og høstet på min måte.
Jeg er blitt påvirket
og blitt tatt vare på,
blitt sveket og sett ned på.
Tråkket ned i skiten og hoppet på.
Men jeg har beskyttet mitt liv,
min ære og mine barn.
Jeg har lært og lært dem å finne sin ro,
sitt hjerte og visdom.
Det er det som er viktig å dele
og ikke minst gi bort som arv.
Nå skal jeg igjen ut,
og gå min sti.
Lete etter nye ord
og tanker jeg kan legge igjen på
minneboksen.
Og kanskje akkurat i dag
vil jeg huske noen ord igjen.
Tusen takk for ord, støtte og oppmuntring.
Jeg bøyer meg i støvet og takker dere herlige,
flotte mennesker med masse liv her inne
i mitt liv
_________________
jeg må gå mine trinn alene- og jeg skal klare det:-)
|
Drømmer
Når bjørka spretter om våren
yres jeg av glede
leter etter krokus og påskeliljer.
Surrer rundt meg selv
og roper kom og se.
Energien er full om dagen
og avslått om natten.
Jeg lever og lytter til fuglene.
Danser i lag med tranene,
og øyner tusen muligheter.
Så kommer varmen og alt
spretter opp,
jeg greier ikke å ta til meg alt.
Prøver å nyte alt på en gang,
men ser ikke lengre på alle detaljene.
Men heleheten.
Det miraklet at alt kommer
på en gang og hodet blir litt forvirret.
Med all sin skjønnhet og fargerike
omsorg og rot ekte planter.
Hvem er finest og
hvem er favoritten i år.
Hos meg er det jorden
som alltid favoritten.
Den mørke humus aktige
med full av mineraler
og deilige meitemark.
Det er den som gir liv
i min hage.
Og mitt liv.
Uten den svarte jorden
hadde ikke jeg hatt
noe å sett lyst på.
Merkelig ikke sant,
lyst og mørkt.
Så tett og så ekte for meg.
Jeg planter i den mørke jorda
og gir liv.
En tanke slår meg
når de første klokkene
kommer opp om våren.
Er dere her og hilser på
i år også.
Som en nær venn.
Og når rosene kommer
med blader og jeg jubler
levde du over i år også.
Det hadde jeg nesten ikke ventet.
Du var ikke rustet til vinteren.
Et under i hagen.
Men når alt kommer
kan jeg sitte i sola
og vente på neste vår.
Der kan jeg
drømme om nye skudd,
duftene av bjørka
og første graset som blir slått.
|
Jeg er så sliten.
Jeg er så sliten og lei
av ME og LP,
Og ikke minst at vi er lat og trygdemissbrukere.
Jeg er så sliten av telefoner og mas
at det gjør meg sykere og lei.
Jeg er så sliten av alle som
maser om at vi må trimme
og komme oss opp av sofan.
Jeg kjenner hodepinen kommer.
Jeg er så maktesløs over uvitenhet
og leger som ikke forstår ME.
NAV for alle feil de leter etter.
Jeg gjør meg trist og det er jeg som må
bevise at jeg er syk uansett hva legen sier.
Når livet er så vanskelig,
blir det vanskelig å tolke alle inntrykk.
Og når en blir både forvirret og tåkete
går det på psyken også.
Man greier ikke å takle alt,
men må distanser seg fra
alt og alle.
Når ordene fra de som synser,
blir jeg fortvilt og gir litt angst.
Hva tenker de om meg,
og hvorfor tror de jeg bare later som jeg er syk.
Later som og får trygd.
Nå ser jeg regnet komme,
regnet av synsere og alle tror.
Jeg blir bare liten og usikker.
Og vet at jeg er syk og blir ikke
friskere av noen tror noen om andre.
Dette ble bare noen tanker 
_________________
Runde former.
Nå er sjøens mørke kommet over meg.
I bårenes kast over steinene,
hvite og med sin kraft greier å gjøre
dem runde og vakre.
Om natten er de ekstra kraftige
og smeller til med nye tak for å forme
og utforme sin praktfulle sten.
------------------------------------------------
Mot til å leve sa noen,
jeg sier mot til å dø.
Nå er jeg ikke redd for noe.
Det er bare meg selv,
og ensomheten er ikke så ille.
Men å finne mot til å stå opp neste dag
det er imponerend og for meg
en bragd. Det er ikke livslyst på
rette måten.
Det er livslyst fordi jeg gleder
meg til å sove igjen.
Da kan jeg drømme og fantasere
leve i min lille drømmeverden.
Ligge der i en deilig seng
og fabulere om deilige menn
og spreke linjer.
Men slik er det ikke.
Jeg lever for dagen i dag.
Og hater min sofa
som sikkert hater meg like mye.
Jeg ser opp til solen.
Og sier til meg selv,
nå er det opp til meg selv.
Det er jeg som skal leve mitt liv.
Ta mine valg og velge mine tanker.
Om det ser så håpløst og trist ut,
kan jeg finne gode tanker om sol og sommer.
Der jeg sitter på sranda og leke med barna.
Der jeg drømmer meg bort i en svunnen tid.
Men mine gode minner skal bære meg
vidre fremover. De skal hjelpe meg å gripe dagen.
Å se opp og frem.
En vet at mulighetene er der,
de ligger her og venter på meg.
Men dagene går bare forbi hvis
jeg ligger på min sofa og lider.
Men står jeg opp og ser ut.
Smiler ut til verden.
Det vil si ut i hagen eller kanskje i stua.
Og si til meg selv
hei er du klar,
klar for en ny dag.
Klar livet som ble gitt meg.
En fantasi om gode dager
og leve i drømmene.
Men jeg sitter her i stolen
min og tankene er min venn.
Jeg roter det til,
og sløser med egne resurser.
Når jeg igjen våkner til live,
sitter jeg å tenker på hvor heldig
jeg er.
Som fremdeles er i live.
_________________
|
 mmmmmmmmmm, magen min Den er så sulten. Litt mat etter alt regnet, paraply og krokodiller. vi kan som Jesus, ta litt vann og gjøre den om til den deiligste vin Hva tror du? Om litt vin den deiligste sødme fyller munnen Med smak av litt sjokolade, urter og litt eik mmmm, deilig munnfull og romantisk Ja, men du snakket om mat. noe av årets lam, eller krokodille, det skal vist smake som kraftig kylling. ikke noe for deg, nei...skjønner. Jeg lager maten, du fikser vinen, dekker bordet, legger på noen skiver ved Gjør det varm lunt og trivelig. Maten, jo den er ferdig. Helstekt lammelår, Langtidsvarmet (da vi satt under paraplyen, og koste oss) Men duften av hvitløk og fenikkel...
|
10 juli 06
Dagene går så fort
Rekker ikke å erindre over ting
En skal ta seg tid til det.
Jeg er ikke sa sikker på at det er sundt
Å bare jobbe og jobbe hele tiden
Men nå er det på tide å tenke over
Tingene slik at en ikke glemmer at en
Er til stede og føler, det er viktig for meg.
Det er så mye posetivt som skjer,
Jeg er lykkelig,
For meg er dette lykken,
Men hvem vil tro at jeg er
Lykkelig
Lykken for meg er noe annet enn det jeg trodde
Hva kan jeg ønske mer
Mer av hva……?
Trenger man mer
Skal man kreve så mye
Nyt heller dagen en har fått
Ingen vits i drømme om noe
Mer
Greier en å jobbe seg opp
Må en passe på å holde seg på matta
Kjenne jorda under føttene
Føle
Kjenne gleden i hjertet
Kunne kjenne gleden
Sukk
Kan ikke gråte for andre lenger
Ikke for meg selv eller
En må løse oppgavene
Løse de flokene som måtte komme
Lær av dem
Komme seg videre
Se lyset
Det finnes der i hjertene våre
Det er en spesiell
Varme som kjennes i hele
Kroppen
Varm prikkende følelse
Nesten som å være forelsket
Det gir lette føtter
Og ikke minst
Varmt hjerte
En har mye varme å gi
Mye kjærlighet
Til alle
Absolutt alle
Kjærligheten til livet
Er fullkommen
Deilig
Som den første spire om våren
Det er der i ditt også
Sett deg ned og kjenn
Etter
Ta deg tid
Til deg selv
|
Jeg skal ikke gi meg…
Det er viktig for meg
Jeg har ennå mye å lære
Og skal ikke gi meg så lett
Dette med å bevise
Det at en kan noe selv
Men jeg kan ikke forvente
Å få topp karakterer
Kan jeg ikke forvente,
Men jeg skal
Jeg skal
Klare å utføre en del i
Livet
Det er mine mål
Mitt livsmål
Er å leve
Uten stress og tårer
Som utvei
Harmoni og bevegelse¨
Lyset som omgir
Våre liv
Ønsker jeg skal
Skinne på våre liv
Skinne
Det vi en dag
Greier å omgi oss
Med i fred og harmoni
Er selve livet
Troen på det å
Leve
Er målet
Målet og gleden
Ved å gjennomføre
Dette gir meg en
Tilfredstillelse
|
 Tusen takk til Rosa for at du er så flink. Og herlig dame og at du tipset meg om denne siden. Så arti at to flotte menn er innom med hilsen. Det setter jeg veldig stor pris på. Maya, Vilja, og Mathea koselig at dere var her. Og til alle dere andre som har lagt igjen hilsen på forumet tusen takk. Jeg måtte prøve å lage en side der jeg kan samle mine tanker og ideer. Her kommer det mest dikt. Jeg er i starten ennå og vet ikke helt hvordan resultatet vil bli. Klem til alle som er innom:-)
|
En liten engel lyste over meg i helgen.
Den var så skinnende og varm.
lyste så vakkert
og åpnet mitt hjerte.
Meg, lille meg.
Jeg sov så godt om natta,
ingen smerter om dagen.
En engel så varm og god.
Hun vernet om meg.
Det var en vakker mamma engel.
Som lyste opp og fortalte meg,
om et liv,
uten smerte og med ro.
Og masse energi.
To dager med liv,
helt vanlig liv.
Der jeg kunne se min fremtid.
Et lite glimt av hva som kommer.
så fin opplevelse.
|
Her vil det vokse gullroser og dronninger på trær. Det vil være stille som på det dypeste hav. Og sukket vil være utrøstelig. Smerten og ensomheten i samspill. Det er du som leser som kanskje ikke greier å forstå eller forstå. Men det er min sjel og mine ord. Av hele mitt lykkehjerte ønsker jeg deg en god dag  |
undring kanskje....
Er dette lykken
Så må jeg være Gud.
Og helvete er like under.
Det så vanskelig for meg
For å forstå hva andre mener
Er dette et eventyr eller er vi i den
Virkelige verden.
Jeg er usikker på hvorfor
Ingen lytter
Hvorfor jeg ikke blir tatt
Seriøst. Er jeg bare ingenting.
Jeg undres bare. Er det slik at en
Må
Bli verdensmester for at andre
Lytter oppmerksomt på
Mine ord.
Jeg trudde at jeg var noe
Men
Det kan jeg ikke være når
Ingen lytter til mine ord.
Er de så uforståelig
Uten mening og betydning
Ingen er
Meg
Jeg er bare meg.
Utydelige ord
I
En verden som få
Forstår konsekvensene av.
Avisende
Likegyldig er verden
En tvungen situasjon
Som bare meg
Ser
Lykken er der
Et sted
Jeg har bare ikke
Sett den i alt det
Virvaret som skjer
For hvem kan se
Min lykkerus
Når den kommer.
Ironien er
At det jeg føler
Må jeg gjøre
Alene.
Vandringen i min
Verden er underlig og langsom
Hva er opp og ned
Hvem skal en tro
På.
Tenk at det er livet
Vi skal leve
Vi vet ikke hvor
Lenge
I øyeblikket er
Synd å ønske
Synd å drømme
Urealistiske ord
Og tanker.
|
230605
Jeg skal ikke gi meg…
Det er viktig for meg
Jeg har ennå mye å lære
Og skal ikke gi meg så lett
Dette med å bevise
Det at en kan noe selv
Men jeg kan ikke forvente
Å få topp karakterer
Kan jeg ikke forvente,
Men jeg skal
Jeg skal
Klare å utføre en del i
Livet
Det er mine mål
Mitt livsmål
Er å leve
Uten stress og tårer
Som utvei
Harmoni og bevegelse¨
Lyset som omgir
Våre liv
Ønsker jeg skal
Skinne på våre liv
Skinne
Det vi en dag
Greier å omgi oss
Med i fred og harmoni
Er selve livet
Troen på det å
Leve
Er målet
Målet og gleden
Ved å gjennomføre
Dette gir meg en
Tilfredstillelse
|
|
|
|
|
|
|