Med ønske om gode dager og fremgangsrikt år som kommer til alle som er innom!

Nå er det igjen snart advent og jul.
Jeg vil lage meg en liten juleside.
Ta gjerne en tur innom julekafeen. Det er et fint sted å være nå!

http://kafeen.forumr.net/forum.htm

Jeg drømmer om gamle juleminner der jeg er lita og vi er nede ved vannet.
Går på skøyter og leker. Med røde kinn og kalde føtter.
Noen gnagsår, men like flott og spennede hvert år. På ny og på ny igjen,
kommer disse minnene når snekrystallene lager skjønne spor på bakken.
Sølepyttene er blitt til is, de er blitt hoppet på og leken er over.

Da mor roper oss inn på nybakt brød og kakao. Og alle ungene i nabolaget kommer inn og et brød er plutselig borte. Og da ungene mine var små lekte vi nede på det samme vannet, og hunden dro dem på skøyter og vi lekte og lo.
Jeg fann igjen gamle takter og danset på isen. Hørte igjen musikken som jeg hadde i hodet den gnangen. Det kalles en lykkelig førjulsvinter, men brente pølser på bål, kakao og kalde tær.

Da vi endelig kom oss inn og mamma ventet på oss. Med stekte fiskekaker på brødskive med ketshup på. Nylagde, det fantes ikke noe bedre enn det i hele verden. Så var det å dra frem stolen mot peisen, vi hadde en slik åpen gammel stor en, og jeg brente ullsokkene mine på nettingen. Men så arti og deilig å presse trene mot nettingen og se hvor langt det gikk for de svei seg og begynte å lukte surt. Husker et på okergule ullsokker jeg hadde.

Og jett om jeg husker den gangen mamma og pappa hadde putekrig og vi ungene hylte av glede i fryd. Det var vinter og det brann inn på ovnen. Dette er lykke for meg å få være med på leken og kosen ved å føle og være i en familie. Selv om jeg hadde stått på skøyter og kanskje føttene ennå svei da jeg trådde ned på gulvet. Og det endelig har begyt å svi litt og prikkingen kom. Blodsirkulasjon og deilig varme, og mamma og pappa som var veldig oppstemte og glade.

Og jeg husker de gangene jeg tok med egne unger ned til vannet, vi bodde ikke så langt unna. Og det er en deilig følese¨å tenke på det. Guttene elsket å være på isen, og da de kom hjem hadde kjøttet som jeg hadde satt i ovnen blitt ferdig og guttene satt foran peisen og koste seg med mumi trollet på film.
Mens jeg kokte poteter og gjorde bordet klart.
Deilige førjulsdager!

Husker alle ungene som gikk ut og inn igjennom huset hjemme.
Det var aldri en dag uten an skokk unger. De hadde det også fint her.
Jeg håper alle de ungene har det bra nå. Har desverre ikke kontakt med dem lengre. Men at vi hadde det fint det hadde vi, og det var så mye glede og latter i huset. Husker at vi mangeganger kledde oss ut. Vi hadde et helt rom med gamle og nyere klær. Det var et eldorado for oss ungene. 

Hjemme oss oss er det mye latter og glede også. Men ikke så mange unger som er innom. Men vi som er her har det godt og fint. Og praten går høyt, guttene er nyskjerrige og jeg kan være litt rar. Og får mye morro ut av det.

Da skal det drikkes mange kopper, med te, kaffe eller kanskje en må ta seg en karsk. For nå skal jule planlegges. Og hvem kal ha hva og hvem skal gjøre ditt eller datt. Og da går det på sirlig planlegging for mor. Og nå skal det innkjøpes til baking og steking i første omgang. Skal en da lage alle sju, eller hadde mor noen egne sorter. Mange seine kvelder og mangle liter kaffe så var advent snart her og bakingen var et faktum. Men vi ungene så på brio blader og drømte oss bort i dukker, ski og akebrett!!

Nå skal det bakes, men ikke til hjemmet.
Jeg skal bake til kafeen. Hva det blir ennå vet jeg ikke.
Men satser på kanelsnurr og kjeks. Store brune med sjokoladebiter.
Leter etter gode oppskrifter og så må de prøves ut. Det skal bli gøy.
Men i dag skal kjøkkenet vaskes til jul. Jeg liker å vaske før jeg begynner med stor bakst. Husker mamma vasket og det luktet grønnsåpe i hele huset. Og vi ungene lette i hyllene etter kakeboksene. Se etter om det hadde kommet noe oppe i dem.
Mine unger var også med på å bake til jul da de var små. I år har mor tenkt å bake igjen og kanskje blir det noe i kakeboksene. Leve litt og kose meg med å bake og vaske.

Men først en liten kopp te:-)

Nå ble det litt kortlaging i stedet. Jeg har ryddet på bordet.
Det er nye nytt jeg har begynt med. Det er morro, men ganske dyrt til å begynne med. Trenger papir skjærer, sakser, lim, kartong, og masse duppeditter. Og det går sinnsykt mye band. Må må være forsiktig og smart og kjøpe til på tilbud og her går det ann å prute. Det er fint. Jeg sender ut kort de de som ønsker det. Og da må dere sende meg beskjed med adresser.

Det blir både med nisser, engler, snømenn og peppekake oppskrifter.

Og jeg koser meg...

Jeg har ikke laget dette men fin inspirasjon.

Denne gode dagen var det spenning i huset hjemme.
Husker jeg lagde små pakker med seigmenn hjemme.
Fire stykk i hver pakke. Va var fire som skulle ha. Tenk hvor enkelt det var hjemme hos oss. Mamma og jeg satt og koste oss om kvelden i lag. Det ble en alene stund som jeg kjenner er viktig for meg. Mamma hadde laget kalenderen selv, limt og klippet juleblomster og brodert jente og gutt som ser på snøen. Og 24 ringer på. Det var så flott.

Da ungene var små hadde vi skomakergate kalender.
Den hadde små bøker som jeg leste for dem. Hos oss har det bare vært sjokolade kalender i de siste årene. Jeg har ikke orket å stresse med kalender. Enda jeg ønsker det så mye i hjertet mitt. Det er et av mine savn å gjøre for ungene.
Men vi koser oss likevell.

Synge julen inn.

et nydelig bilde som gjør meg oppstemt og glad.
Jeg vil høre englen synge,
og tonene faller i mitt hjerte,
jeg nynner med,
gloria, gloria..halleluja....
kyrie eleison..

Amen, amen, amen...

Savner å synge i kirka.
Det hadde vært flott å kunne gjøre det.

Mamma gjorde det da jeg var lita, og vi ungene var der da jula skulle synges inn.
Kirka var full og trompetene spilte deilig er jorden...
Jeg husker jeg var med å sang nydelige koraler, det var helt himmelsk.
Uvurdelig og det var da julen ble til noe større enn bare å pakke opp gaver.
Jeg savner denne gleden.  

Det er ikke noe spøk å forsøke å arrangere julebord! :-)


            1. desember
             TIL ALLE ANSATTE
            Jeg har gleden av å informere om at bedriftens årlige julefest
            skal feires på Steakhouse den 20. desember.
            Det vil være hyggelige juledekorasjoner og et lite orkester
            kommer til å spille hyggelige julesanger.
            Det er altså tid for å slappe av og nyte kvelden!
            Bedriftens viseadministrerende direktør kommer til å være
            utkledd som julenisse og vil tenne juletreet.
            Dere kan gjerne gi presanger til hverandre, men pass på at de
            ikke koster mer enn 200 kroner..
            Jeg ønsker dere og deres familier en fredfull advent.

             Kari
             Personalansvarlig


             2 desember
            TIL ALLE ANSATTE
            Det var ikke meningen at gårsdagens melding skulle utelukke
            våre tyrkiske kolleger.
            Vi vet at deres helgedager ikke fullstendig samsvarer med våre.
            På grunn av dette kommer vi til å kalle tilstelningen for
            "årsavslutningsfest" fra nå av.
            Det blir dessuten verken juletre eller julesanger.
            Jeg ønsker dere og deres familier en hyggelig stund fremover.

            Kari
            Personalansvarlig



            3 desember
            TIL ALLE ANSATTE
            Jeg vil vise til et diskret tips fra et medlem i Anonyme
            Alkoholikere, som krever et "tørt" bord på
            "årsavslutningsfesten."
            Jeg er glad for å kunne oppfylle dette ønsket, men vil samtidig
            påpeke at anonymiteten ETTERPÅ ikke vil kunne garanteres.
            Dessuten vil det ikke bli anledning til å gi julegaver, da
            fagforeningen har protestert og anført at 200 kroner er for mye
            penger å bruke på dette.

            Kari
            Ansvarlig for personalforskning


            7 desember
             TIL ALLE ANSATTE
            Jeg har klart å få reservert et bord langt borte fra buffeen
            for våre medlemmer av Grethe Roedes Vektklubb, og et bord nær
            toalettene for alle gravide.
            Homofile får sitte ved siden av hverandre. Lesbiske behøver
            ikke sitte samme med de homofile mennene, men får et bord for
            seg selv.
            De homofile skal selvsagt få en blomsteroppsats på sitt bord.
            Er dere fornøyde nå?

            Kari
            Galehusansvarlig

            9 desember
            TIL ALLE ANSATTE
            Naturligvis kommer vil til å ta hensyn til ikke-røykere og
            bruke en tung gardin som kan avdele festsalen.
            Alternativt vil vi plassere røykerne i et telt utenfor
            restauranten.

            Kari
            Ansvarlig for personalundertrykkelse


            10 desember
            TIL ALLE ANSATTE
            Vegetarianere! Jeg har bare ventet på å høre fra dere! Vi gir
            fullstendig faen i om det passer dere eller ikke. Vi går på
            Steakhouse!!!!
            Hvis dere vil, kan dere for min del gjerne reise til månen for
            at dere den 20. desember skal få sittet så langt borte fra
            "dødsgrillen" som mulig.
            Nyt salatbaren og spis rå tomater!! Forresten har tomater også
            følelser! De skriker når manskjærer i dem, jeg har selv hørt
            det!! Der fikk dere!!!
            Jeg ønsker dere alle en jævlig jul, drikk dere stup fulle og gå
            i koma!!

            Hilsen "bitchen" i tredje etasje!!



            14 desember
            TIL ALLE ANSATTE
            Jeg er sikker på at jeg snakker på vegne av oss alle når jeg
            håper at Kari er på bedringens vei.
            Det vil bli satt pris på om dere hjelper til og sender mange
            "God bedring"-kort til psykiatrisk avdeling på sykehuset.
            Ledelsen har for øvrig bestemt at det ikke blir noen fest den
            20. desember.
            Dere får i stedet fri denne dagen på bedriftens bekostning.

            Ola
            Fungerende personalansvarlig

Fuglene tripper i rundt epletrærne nå.
De spiser halv råtne epler.
Det er litt merkelig, de ser litt fulle ut der di hopper.
Bikker, og ler til hveradre. Jeg kan ikke henge opp klær på snora.
Fuglene sitter på snora og skiter.

Hjemme hadde vi fuglenek, men ikke før lille julaften.
Og da kom det ikke mange fugler. Så dette er litt komisk synes jeg.
Jeg har sett stor og små, og tenk jeg kan jo nesten ingen fugle navn.
Men to dompapper har jeg sett og det var flott!!

~Juletrær - tradisjon med juletrær i Norge~

Du grønne, glitrende ...

I 1822 kom skikken med juletre til Norge. Skikken kom via Danmark og Tyskland, og i begynnelsen var det bare storbønder, prester og andre "fine folk" som hadde juletre. Noen synes også det var "synd" å ta inn et tre i stua, det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap. Fra 1915 antar man at juletre var helt vanlig i de norske hjem.

Pynting av juletreet startet for ca. 500 år siden. Det første treet ble pyntet i Tyskland på slutten av 1500-tallet, deretter spredde dette seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808.

Tradisjonelt skal juletreet være et eviggrønt tre som symboliserer "det evige liv". Vi bruker vanligvis gran eller furu, men også andre løsninger har vært å se.

Før i tiden hogde man selv treet i dagene før jul, og det finnes det ennå folk som gjør, men de fleste trærne blir nok kjøpt ferdig hogget på torg, bensinstasjon eller supermarked.

I begynnelsen var juletrepynten hjemmelaget, men etterhvert kommer det stadig mer pynt man kan få kjøpt i butikkene. Det er nok ennå mye selvlaget pynt på trærne. Barnehager og skoler har ofte slike prosjekter i førjulstiden. De fleste har faste tradisjoner når det gjelder pyntingen av juletreet, og dette skjer som regel på kvelden lille julaften.

http://www.jacquielawson.com/viewcard.asp?cont=1&hdr=0&pv=XS01EN

Et lite julekort til dere!

~2. søndag i advent~

Hvit jul

Når jeg tenker på hvit jul, tenker jeg på barndoms jul hjemme.
Når snøen kom og vi  lekte ute. Det var så mye snø at vi hoppet fra taket og ned. Men det var mere i januar/februar. Men minnene er så sterke. Hjemme hos oss var garasjen litt lavere enn huset og når det kom nye sne var det snø helt opp på hustaket, det dannet tuneller i mellom taket og hustaket. Vi klatret opp på verandaen og opp på taket. Fantasktisk følelese det var å stå der oppe. Det var singeltak den gangen og det er greit å gå på. Så hoppet vi ned fra taket og ned i snøen. Vi rusjet også ned fra taket og ned i snøhaugen som det ble etterhvert. Naboungene kom også og lekte på taket. Husker en nabogutt måtte mamma komme ut og grave frem igjen, han satt helt fast. Men det er helt ubeskrivelig den lekenheten og utholdenhelten vi hadde den gangen. <det var ikke å bere gå inn igjen om en har kanlde bein eller neglebiten. Man hodlt ut og jeg var den siste som gikk inn. Jeg måtte alltid passe på at ting gikk greit. Men hylene og latteren, fryden over å leke ute i den kalde snøen savner jeg skikkelig. Men jeg skulle ønske mine unger også få oppleve dette. Og så når en kom inn og satte seg foran ovnen og svidde sine sokker på ovnen, de luktet brent ull. Den lukten glemmer en aldri, det er bandomsminner. Fingertuppene satte jeg meg på. Og enda den dag i dag putter jeg fingrene under lårene nå jeg er kald på dem. Men slik hadde vi det på taket hjemme, lagde huler snøen. Og ikke minst dette med tenne lykter. Med talglys og trefjøl under. Og masse snøballer. Så sitter vi inne og ser lyktene og ser på lyktene og drømmer seg bort. Og tenker på hva en ønsker jeg til jul......

Sankt Nikolas på besøk
(Clement C. Moore)


Det var kvelden før juledag, og i vårt hus
var det intet som rørte seg, ikke en mus,
men ved vår kamin der hang strømpene tomme
i håp om at Sankt Nikolas ville komme.

Og barna lå hver og en trygt i sin seng
med drømmer om svisker og godter i fleng.
For mamma og meg var det også på tide -
ja, mamma hun slumret alt søtt ved min side.

Da kom det fra hagen slik knirking og ståk.
Jeg spratt opp av senga, hva var det for bråk?
Ok bort til et vindu jeg føk som et lyn,
fikk lemmene fra, og da så jeg et syn:

På nyfallen snø skinte månen så klart
at alt som i dagslys ble grant åpenbart.
Hva så jeg med undring i skyggen av greiner?
Så liten en slede med åtte små reiner.

En underlig kjørekar, liten og kvikk.
Jeg skjønte med en gang at det var sankt Nick!
Så rappe som ørner fløy reinsdyra hans.
Han hyppet, så hver av dem spratt som i dans.

"Hei, Danser, hei, Deiser, hei, Keiser og Hulder!
Hypp, Lynhild, hypp, Morild, hypp, Dunder og Bulder!
Til taket på huset, ja, skynd dere opp!
La gå nå, la gå, ja, la gå i galopp!"

Som løv mår det farer for vindenes kast
og møter en hindring, til værs i en hast
fløy reinsdyra opp for mitt undrende blikk
me en sledefull av leker og med sankt Nick!

Hva var det jeg hørte på taket der over?
Det danset og stampet av harde små klover.
Jeg snudde fra vinduet, for i et blunk
ned pipa kom Sankt Nikolas med et dunk!

Han var helt kledd i pels, fra hode til fot,
og klærne var sølt til av aske og sot,
og sekken var fylt opp med leketøysting.
Han lignet en kramkar som reiser omkring.

Med glitrende øyne og roser på kinn
og hvitskjegget hake, så trivelig trinn,
med smilehullssmil vist for meg og enhver
og med nese som var som et kirsebær!

En snadderstump hang det i munnviken hans,
og røyken den lå rundt om hodet i krans,
og magen var rund så det riktig forslo.
Den disset og skalv som gelé når han lo.

Han ga meg et nikk, denne lystige vette.
Jag lo da jeg så ham, jeg skjønte med rette
at her var det en som nok sto for sitt rykte.
Han mente det vel - her var intet å frykte!

Han sa ikke ett pip, men ga seg i kast
med å fylle hver strømpe, og det i all hast.
Og med enda et nikk, men foruten et ord
opp av pipa til slede og reinsdyr han for.

Og her må jeg slutte med denne epistel,
for vekk fløy de alle som dun fra en tistel.
Jeg hørte ham rope da turen tok fatt:
"God Jul nå til alle, til alle god natt!"

Jeg lagde kort i går, koste meg i stua.
Maten var ferdig, stor gryte med kalkun og grønnsaker.
Deilig lukt i huset og alle gledet seg til middag. Jeg satt og strevde litt skulle bare klippe av knapphullet av en knapp.....bare le dere. (lagde kort) Og så klipte jeg meg selv og knappen. Å fader rullan...hvor er plaster og legevakt. Måtte vel sy litt tenkte jeg. Typisk kjærring!!! altså, og så måtte jeg ha mat og før jeg dro hivde jeg i meg 2 skiver som guttungen smurte med prim. Måtte le litt og så var det bare å kjøre. Jeg med en bil uten servio og med en arm. Men vi kom oss avgårde og kom frem uten problemer.
     Vi var ventet og kom inn, men det var ikke helt nødvendig å komme kanskje da sa legen......hufff...tenkte jeg  fortyrret jeg kanskje... jeg kan vel bare gå igjen. Men så sa hun jeg er flik til å sy og da var det gjort. Jeg liker folk som er flinke til å sy, også å strikke da, men resten ....jo jeg liker dem også
Så prøvde hun å sy uten bedøvelse, men det gikk ikke. Legedamen var så flink og bedøvde skikkelig. Og hun sydde et sting og jeg ble helt gele...alt bare fløt. Og så et sting til, da sa legen at jeg så grønnere ut en stolen. Å fader....jeg kjente det oppover armen og inn mot hjerte, hode, hals. Å jeg som skulle være så tøff!!! Men akk...
     Ved det tredje stinget måtte jeg legge hodet på armen, sa skulle jeg til å besvime. Ikke av blodet og såret, men jeg tålte ikke bedøvelsen. Og ble liggende på rommet med kald klut til slutt og sønnen min ristet på hodet. Han har ligget på samme plass mange ganger for to år siden da han bristet en kneskål og vi har skiftet gips der mange ganger. Han bare smilte, den frekkingen....
       Men jeg måtte snakke med anestesi lege og nå står det i min sjornal at jeg ikke tåler bedøvelse. Men jeg må le, fordi da jeg skulle hilse på han gikk det elektrisk støt igjennom begge st vi to der å lo....att det går ann!!!
Venting og venting etterpå på legevakta til jeg ble mye bedre og kunne kjøre hjem igjen..... sliten jeg å neida!!

~10. desember~

 

http://www.youtube.com/watch?v=keLdBCCGhlk

Skomakergata.. bare vignetten menmen.. kos
http://www.youtube.com/watch?v=xmUPIKt7BNE

  Travelling Strawberrryes -Its good to be a nissemann..
http://www.youtube.com/watch?v=QfGEUmQgwI4

 

 

http://www.arkikon.no/julekort05.htm

 

http://www.arkikon.no/julekort06.htm

 

http://barn.sol.no/jul/jul2000/jul2labyrint.html

 

http://www.miniclip.com/games/polar-rescue/en/  

 

http://justmahjonggsolitaire.com/

 

http://barn.sol.no/snoball/

 

~DET LYSER I STILLE GRENDER~
Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall
som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng,
men englane song der ute på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by
den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny.

Snekker Andersen -
fortelling av Alf Prøysen

Det var en gang en far som het snekker Andersen, og han hadde mange unger slik som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipine. Han skulle nedi vedskjulet sitt for der hang det en julenissedrakt, og på ei kjelke lå det en stor sekk med julegaver. Så tok snekker Andersen på seg julenissedrakten og dro kjelken med julegavesekken ut på gardsplassen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekker Andersen. Like ved hovedvegen kom det en annen mann i julenissedrakt med en kjelke.

- Halv vei! ropte snekker Andersen og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt bak julenissemaska, og så butta de så de ramle i grøfta begge to.

- Omforladels! sa snekker Andersen.

- Omforladels sjøl, sa den andre.

- Vi er nok ute i samme ærend, vi, sa snekker Andersen.
- De har fått på Dem julenissedrakten, de også, sa han og lo. og så retta han fram handa si og presenterte seg.

- Snekker Andersen.

- Julenissen, sa den andre og kom med handa si.

- He, he! sa snekker Andersen.
- Ja, ja, det går jo an å tøyse litt, det er jo julekvelden, og da er det så rart med det.

- Akkurat, sa den andre
- Og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til mine unger. Men da må du ta av deg den dumme nissedrakten.

- Men hva skal jeg kle meg ut som da, da? sa snekker Andersen.

- Du behøver vel ikke kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en orntli snekker har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille nå, så kommer snekker Andersen om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver til alle menneskeungene. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg. Skal vi bytte slik ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden?

- Ja, det kunne vi jo godt, sa snekker Andersen - men det er bare det at jeg har ingen gaver til ungene dine, jeg.

- Gaver? sa julenissen. - Er ikke du snekker da?

- Jooo.. sa Andersen.

- Da kan du bare ta med deg noen plankebiter og noen småspiker. Og så har du kanskje en kniv?

- Jo da, snekker Andersen hadde kniv, og han fant plankebiter og småspiker i vedskjulet.

- Nå kan du bare gå i fotefara mine innover i skauen, sa nissen - så tar jeg kjelken og sekken din og ringer på. Du bor i annen etasje, du vel?

- Ja, sa snekker Andersen.

Og så gikk nissen opp til snekkerhuset, og snekker Andersen gikk innover i skauen der nissen hadde gått. Han behøvde ikke å gå så langt, det var bare fordi to graner og en stein og en stubbe, og bak stubben stakk det opp tre små toppluer.

- Nå kommer'n, nå kommer'n! ropte nisseungene og fløy i forvegen mot et vindfelt tre som lå med rota i været. Og da Andersen kom på den andre sia av rota, sto nissekona og venta.

- Nå kommer'n, mor! nå kommer snekker Andersen! Se på'n! Er'n ikke lang?

- Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før, sa nissekona. - Men vi har aldri sett en orntli snekker! ropte Andersen!

- Ja, du får værsågod gå inn, sa nissekona og løfta på ei grein, og Andersen bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina, og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mos esenger med tepper av tyttebærlyng. I den minste senga lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue.

- Har du med deg kniv?

- Har du med deg plankebiter og småspiker? gnålte nisseungene og halte og dro i snekker Andersen.

- Så da, så da, Andersen må da få lov å komme innafor døra før dere begynner å mase, sa nissekona.
- Sett deg da, Andersen.

- Er det fremmed-nissen her? peip den gamle nissen i kroken.

- Det er Andersen! Snekker'n! ropte nissekona i øret hans.

- Han er så gammel, han bestefar, han kommer aldri ut mer, du får gå bort og hilse på'n, så blir'n gla.

Jo da, Andesen gikk bort og hilste på gamlenissen og tok'n i handa. Det var som å ta i ei barkflis.

- Nå får du sette deg da, Andersen-snekker, sa ungene.

- Vet du hva du skal lage til meg? sa den største nissegutten og smilte med ei tann.
- Du skal lage en kjelke, kan du det? En liten lekekjelke?

- Ja, jeg får prøve, sa Andersen. Og det gikk ikke lenge før kjelken var ferdig. - Så er det min tur, sa den mellomste nisseungen. Det var ei lita jente som svingte seg med to musefletter.

- Hva vil du ha da? sa Andersen.

- Dokkeseng, sa nissejenta.

- Har du dokke da? sa Andersen.

- Nei, men jeg får låne ungene til skogmusa en gang iblant, og ekornungene får jeg leke dokke med så mye jeg vil. De bare synes det er gemt å leke dokke, de? Gjør dokkeseng da!

Og så laget Andersen dokkeseng.

- Hva vil du ha da? sa han til den minste nissegutten som sto og var sjenert og hadde tre fregner på nesa.

- Veit ikke, hviska gutten.

- Å jo da, han veit det nok, han visste det før i dag, bare si det, da vel, sa de andre ungene.

- Snurrebass, hviske veslegutten.

- Ja, det skal du jamen få, sa Andersen, og så laget han snurrebass.

- Og så må du lage noe til a mor! maste ungene.

Nissekona hadde stått og sett på hele tia, og gjemt noe bak ryggen sin.

- Hysj da, unger! sa nissekona.

- Bare si hva du vil jeg skal lage, du, sa Andersen.

- Ja, sa kona og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var ei grautsleiv. Men den var gammel og flisete og hadde en diger sprekk, så det gikk i hvert fall ikke an å spise suppe med den.

- Kan du få noen skikk på denne her, trur du?

- Hem, hem, sa Andersen og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret.
-Jeg får helle lage ei ny sleiv til deg.

Og så tok han og spikka ut ei fin rot som han fant ved utgangsdøra, og laget sleiv til nissekona. Og da han var ferdig med det, fant han ei lang rett rot med en krok i toppen, og så satte han seg ned og begynte å spikke på den. Men han sa ingenting, ungene maste og spurte hva han laget, men Andersen sa ingenting før han var ferdig, og da var rota blitt en fin stokk.

- Værsågod, bestefar, ropte Andersen og gikk bort til gamlenissen med stokken. Og til slutt tok han alle flisene og gjorde ei lita linerle på lette vinger som han hengte over senga til den minste nissegutten.

- Nei, å nei, dette var stas, sa nissekona.
-Ja, nå skal du jamen ha mange takk, Andersen. Takk pent nå, unger, kom hit og takk Andersen, å ja, denne julekvelden kommer vi ikke til å glømme.

- Takk, takk, takk! ropte ungene. Og så kom gamlenissen stavrende over golvet med den nye stokken sin og sa:
- Tusen takk!

Nå hørte Andersen noen som tusla utenfor døra, og så sa han:

- Takk i ligemåde og godt nyttår! Og så skyndte snekker Andersen seg ut, og der sto julenissen med kjelken og den tomme gavesekken.

- Takk for hjelpen, Andersen, sa julenissen.
- Hva sa ungene da du kom?

- Jo da, dem ble gla, dem, nå venter dem bare på at du skal komme hjem, tenker jeg. Åssen gikk det med deg da! Han ble ikke redd deg, veslegutten min, vel?

- Å langt ifra, sa julenissen.
- Han trudde det var du, han. Titte fanget pappaen min, jeg! sa han hele tia.

- Ja, nå får jeg skynde meg hjem, sa Andersen, og så sa'n god jul enda en gang, og så gikk'n.

- Får jeg se på gavene deres, da! sa han til ungene sine da han kom inn i stua.

- Men da lo ungene.

- Du har vel sett dem før, du vel! Du så vel gavene da du var julenisse i sta, vel!

- Nei, jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg, sa Andersen.

- Men det trodde ikke ungene noe på. Så gikk Andersen hjem til meg en kveld i romjula og ba meg skrive eventyr om det, og det har jeg gjort.

Lucia dagen


I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der vannet sildrer langs veggene og lyset aldri trenger ned, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet i hver eneste én av dem og gjorde at de frøs enda mer. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød. Barna klynket sårt mens foreldrene fortvilet prøvde å trøste dem.

Men de kunne ikke gå opp i lyset, kunne ikke gå hjem og melke kua så de kunne få melk til sine små. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Nei, det var bedre å sitte i mørket, selv om de frøs og sultet. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem. Om hun bare ville komme i kveld óg!

Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten, og med det velsignede lyset som ga de kristne drømmer og håp.

Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Likevel risikerte hun livet sitt hver eneste kveld for å bringe mat og oppmuntring til dem som sultet og led. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg. Lucias far var død, og moren ville være sikker på at Lucia alltid skulle leve et liv i rikdom og bekvemmelighet.

Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? At man skulle ta vare på menneskene rundt seg og ikke tenke så mye på seg selv? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Isteden ville hun gi bort alt hun eide til de fattige! Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne.

Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Hva skal jeg med et stort hus, pene klær, tjenere og alt det der, om jeg vet at de fattige lider? Jeg kan bare tenke på dem! La moren min forstå det!»

Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Hun hadde ikke lenger vondt noe sted! Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann, og at det var meningen at Lucia skulle tjene dem som hadde det vondt. Hun skulle ikke gifte seg. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad!

Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. Han ble rasende. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen.

Kan du tenke deg hva som skjedde da? Jo, samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne, det var umulig å få henne med.

«Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia, flammene skadet henne ikke i det hele tatt! Da all veden var brent opp stod Lucia der helt uskadd.

Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Slik døde Lucia. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet, og alle dem som hørte om henne. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt, og hennes barmhjertighet og mot blir feiret hvert eneste år den 13. desember ennå idag.





Lussekatter



1 ½ pk. gjær
250g. smeltet margarin
7dl melk
1kg hvetemel
8 ss sukker
½ ts hjortetakksalt
litt safran eller gurkemeie til farging av deigen
1 egg til pensling av kakene
rosiner til pynt

Gjæren smuldres i melken som er varmet til fingervarmt. Dette helles i en bolle og tilsettes sukker, safran, hjortetakksalt og smeltet margarin. Melet røres i litt etter litt. Dryss deigen med litt mel, dekk over bollen med et fuktig klede og sett deigen til heving på et lunt sted.

Når deigen har hevet til dobbelt størrelse, has den ut på melet bord og eltes godt, rulles deretter til 2cm tykke pølser, som igjen skjæres i ca 10cm lange biter. Bitene formes som S-er eller to store C-er med "ryggen" mot hverandre. Kakene legges på bakeplate, dekkes med klede og skal igjen heve til dobbel størrelse.

Stekeovnen forvarmes til 225 grader. Kakene pensles med egg og pyntes med rosiner. Stekes pent gyldenbrune midt i ovnen, 10-15 minutter.
_________________

Noen ganger må en leve,
bare for å leve.
Uten å tenke på seg selv,
og om en liker dette livet.

Noen ganger må en ta farvell,
og miste en del av seg sitt liv.
Med til tider både anger
og sorg.

Noen ganger må en lære
å tilgi på ny igjen.
I ens egen tankeverden
kan alt bli bedre i morgen.

Men morgendagen blir ikke bedre
hvis en ikke gjør noe i dag.
Det er livet ditt det handler om!!

--------------------------------------------

Jeg tenner lys for mine venner og kjære i kveld!

For en hektis uke, en av de raskeste.
Nesten som å kjøre i nedoverbakke på kjelke.
Vi har vært ute å sagd ned juletre i dag. Da var det snøstorm,
nå er det storm og regn.

Jeg kommer til å legge inn noen godbiter på dager som har gått og på dager som kommer og gleder meg over at tiden går så raskt. Det er et tegn på at en trives og har det godt.

http://www.youtube.com/watch?v=PBMQETSiwEw&feature=related

Dette er en nydelig sang.
Som minner mer om min jul og stemning i huset,
der vi sang. I som denne flotte men, o helga natt.....

http://www.youtube.com/watch?v=XCuUDWkc6c0&feature=PlayList&p=6836DEA678896B76&playnext=1&index=56

~DET LYSER I STILLE GRENDER~
Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall
som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng,
men englane song der ute på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by
den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny.

I dag ser jeg for meg min kjære mor baker smultringer, på brettvis og vi løper i mellom beina hennes og vil prøvesmake. Pappa passer smulgryta, og mamma sliter med å få oss i seng. Nå er det bare noen dager igjen så skal at være klar. Men slik var det ikke hjemme hos oss. Det var vasket, men det var gaver og julebakst igjen. Og det skulle vær sju sorter. Men det etter hvor langt mamma ble ferdig.
Neste morgen var det smultringer over alt. Og småfingrene greide å få tak i noen og det ble multring til frokost den dagen.

Denne dagen vi stjal alle smultringene,
men vi gjorde mange andre ting også.
Spesielt om kveldene, mamma var flik til å sette oss i gang med
å lage papir hjerter. Det var en god opplevelse.
Jeg ble aldri noe flink, men det var morro.

Har ikke prøvd det på mange år, kanskje jeg tar med meg mine
tantebarn og koser oss med pepperkaker og lager noen kort.
Guttene mine orker ikke det lengre. De ler bare jeg nevner julehjerter.
Men vi lagde både hjerter og gilander. Og så mus av nøtter. De var nydelige.
Desverre går tiden raskt. Vi pugger julesanger nå,
mamma står på kjøkkenet og lager flere kaker, og rull. Hun
synger med, julesangene var viktige å kunne. Vi skal gå i rundt juletreet det
blir gøy. Vi tar mange runder på gikk meg over sjø og land.
Måtte ha med mest mulig artige ting, hoppe, klapp, danse, peke osv....
og da ble det gjerne fise, proppe, rape, og så måtte noen på do....smiler.

Min favoritt sang da jeg var lita, og da kunne jeg nesten alle versene.
Nå vet jeg om jeg ikke husker så mange. Denne versonen minner meg om pappa.

http://www.youtube.com/watch?v=2nk3QNm-zG0

Skrevet: on. des. 17, 2008 23:43      Emne:
4. søndag i advent! Det kimer nå til julefest Tekst: Nikolai Frederik Severin Grundtvik - 1 - Det kimer nå til julefest, Det kimer for den høye gjest, Som steg til lave hytter ned Med nyttårsgaver: Fryd og fred. - 2 - Å, kom vær med til Davids by Hvor engler synger under sky! Å, la oss gå på marken ut Hvor hyrder hører nytt fra Gud - 3 - Hvor David gikk og voktet får Som salvet drott i unge år, Der åpenbarer Herren nå Hva David kun i ånden så. - 4 - Hva dunkelt fra hans harpe klang, Forklare nå i englesang. Ved nattetid, i hyrdelag, Forkynner engler Herrens dag. - 5 - I Betlehem er Kristus født, Som frelser oss fra synd og død. Nå kom den store løvsals-fest! Nå ble vår Herre hyttens gjest. - 6 - Så la oss gå med stille sinn Som hyrdene til barnet inn, Med gledestårer takke Gud For miskunnhet og nådebud. - 7 - Kom Jesus! vær vår hyttes gjest! Hold selv i oss din julefest! Da skal med Davidsharpens klang Deg takke høyt vår nyårs-sang

Nå er siste skoledag slutt, en kommer hjem til mor og far med
karakterbok. Spenningen var til å ta og føle på. Hos oss var det heldigvis ikke noe press, og slik er det hjemme hos oss også. Og jeg har lyst til å skryte av min to kjære som kom hjem med sine bøker her om dagen. Og jeg håper virkelig at de er stolte selv fordi jeg er veldig stolt som mor. Og det er lov til å være det. Jeg elsker guttene mine og håper de klarer målene sine, men de klarer seg uansett. Det viktigste er å være god og snill. Troen på livet og aldri gi opp. Livet har en bare en gang og en må leve det nå.

Og for meg personlig er det viktig at de stolte individer som klarer å stå på egne ben når de flytter ut av huset. Det er deres egne liv som skal komme i første rekke, der drømmer og følelser, tanker og visjoner. Utholdenhet, tålmod og kraft i deres hjerter og sjel som skal hjelpe til å velge stier. Stier som skal bli til et liv med mot til å leve. Grip dagen, mulighetene og vær litt lykkelig. Det er lov. Jeg er lykkelig akkurat nå. Det kan du og alle andre være, på den måten en selv ønsker. ......